ForsideKartTrondheimBergenKristiansandOslo |
Planleggingen av det
tyske angrepet på Norge ble gjennomført vinteren 1939 -40.
Det var Hitler selv som tok avgjørelsen om at planene
skulle utarbeides, og senere gjennomføres. Hitler ga
oppdraget med å lede planleggingen til Generaloberst
Nicolaus von Falkenhorst. Han var også øverste militære
sjef under selve angrepet, og var øverstkommanderende
for de tyske militærstyrkene under mesteparten av
okkupasjonsårene.
Den tyske planen for en invasjon av Norge måtte ta hensyn til en del grunnleggende kjensgjerninger. Den ene var geografien. Norge er et langstrakt land hvor de viktigste byene ligger ved sjøen, ofte langt inne i fjorder, og nokså isolert i forhold til hverandre. Det var derfor ikke klokt å angripe på bare ett sted og opprette bare én front. Man ville få det raskeste og beste grepet om Norge hvis man besatte alle de viktigste byene samtidig og så erobret landet fra disse brohodene. Brohoder skulle opprettes i Narvik, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo. I tillegg skulle mindre avdelinger ta Egersund og Arendal. I denne framstillingen er den tyske Kampfgruppe 1 som gikk mot Narvik ikke omtalt. Narvik og Ofoten var ikke forsvart av kystfestninger i 1940. Skulle en slik operasjon lykkes, måtte det et nøyaktig planlagt og gjennomført samarbeid mellom hær, marine og flyvåpen til. Operasjon "Weserübung" var den første kombinerte operasjon i krigshistorien der alle tre våpengrener hadde betydningsfulle oppgaver. Det var første gang større troppeavdelinger ble overført med krigsskip, og det var første gang transportfly førte tropper helt fram til kampområdene. For eksempel skulle Stavanger tas av flybårne tropper alene. Det hele var en dristig aksjon. Tyskerne baserte seg sterkt på overraskelsesmomentet, og forutsatte at de skulle klare å unngå den britiske marinen som jevnlig patruljerte Nordsjøen og Norskehavet. Planen var også dristig fordi den forutsatte at krigsskipene i den første angrepsbølgen skulle klare å komme seg forbi de norske kystfestningene som dekket innseilingene til Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo. Overraskelsemomentet var av stor betydning. Dersom sjefene på kystfestningene ikke var varslet om det tyske angrepet, eller de ble varslet så sent at de ville få liten tid til å konferere med sine overordnede, var det gode sjanser for at festningene ikke ville summe seg til å skyte. Et viktig punkt i landgangsopplegget for hovedstaden var at troppene skulle ta de øverste statsmyndighetene, og ikke minst Kongen, til fange straks de gikk i land. Til toppen av sida |
