I Norden har vi ca. 1160 ulike arter. I verden er det registrert ca 20 000 arter.
Mosene er viktige planter. De tåler tørke og er sammen med lavene pionerplanter. De lagrer store mengder vann og beskytter underlaget mot uttørkning. Særlig har torvmosen stor lagrinskapasitet. En del moser er også i stand til å tåle sterk varme. Noen moser kan klare seg med minimalt av lys (lysmose).
Mosenes oppbygning er forholdsvis enkel, de største artene kan bli 50 cm høye. De fleste mosene består av en stengel med blader. Bladene har oftest en tydelig nerve. Mange mosearter er festet til marken med fine celletråder som likner røtter, men sammenligner vi disse trådene med røtter hos andre planter vil vi oppdage forskjeller. Mosene mangler nemlig ekte røtter. De tar inn vann og næring fra omgivelsene gjennom bladene og stammens celler. Det betyr at de tar imot mye av forurensningen som faller med nedbøren. Derfor kan mosene i likhet med lavene brukes til å måle luftforurensning.
Mosene vokser nesten overalt, på skogbunnen, på bark, på stein og ikke minst i våtmark eller myr.
Mosene har i all tid blitt brukt av menneskene. Blant annet har de blitt brukt til å tette husvegger, tette båter, til å flette kurver, lage børster, dørmatter, til sårbehandling etc.
Vi deler mosene inne i to grupper:
Levermoser og bladmoser
Levermosene:
I Norge kjenner vi ca 300 arter.
Bladmosene:
Er en betydelig større gruppe, i Norge kjenner vi ca 800 arter.
©Tom Ingar Eliassen - tomingar@halden.net