Ennå og enda er likestilte som tidsadverb. Som gradsadverb og subjunksjon kan du bare bruke enda («enda større enn», «han er sterk,
enda han er liten»).
Petter satt der ...
ennå
enda
Jeg hviler ...
ennå
enda
Hun er ... ikke kommet på skolen.
ennå
enda
De bodde der ...
ennå
enda
... han var syk, møtte han opp til eksamen.
Enda
Ennå
... hun gjorde sitt beste, gikk hun ikke videre i konkurransen.
Enda
Ennå
Jeg er ... større enn deg.
enda
ennå
... han hadde arbeidet hele ti minutter med lekser, mente faren at det slett ikke var nok.