Ennå og enda er likestilte som tidsadverb. Som gradsadverb og subjunksjon kan du bare bruke enda («enda større enn», «han er sterk,
enda han er liten»).
Dei budde der ...
endå
endå
enno
ennå
Eg kviler ...
enda
endå
enno
ennå
... ho gjorde sitt beste, gjekk ho ikkje vidare i konkurransen.
Endå
Enda
Enno
Ennå
... han hadde brukt heile ti minutt på lekser, meinte faren at dette slett ikkje var nok.