Tidene til eit verb viser abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle noko skal skje, abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle eller abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle skjedd. Presens er abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle. Vi kan òg bruke presens for å uttrykkje abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle
Preteritum er abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle. Presens abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle fortel at noko har skjedd.
Med finitte (abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle) former av verbet meiner vi abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle (notid), abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle (fortid) og abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle .
abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle (ubøygde) former av verbet er infinitiv, presens abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle og perfektum abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle.
Infinitiv kan ende på -abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle eller -abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle.
Å bøye verb a verbo vil seie å bøye i infinitiv, abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle, preteritum og abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle partisipp.
Vi kallar det abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle former når verbet står åleine.
Samansette former har vi når verbet har eit abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle framfor seg (å abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle eller å abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle.)
Enkle verbformer fungerer som abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle verbal og abøygdeeenklefortidframtidhaharhjelpeverbimperativInfinittenårnotidpartisippperfektumpresenspreteritumsamansetteskjerskulle verbformer som samansette verbal.