Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.
 

Berre bekken brusar
frå det bratte fjell,
Høyr kor sterkt det susar
i den stille kveld!
 

Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
ingi klokke bera
honom kvilebod.
 

Så mitt hjarta stundar,
bankande i barm,
til eg ein gong blundar
i Guds faderarm.