"Det er slike dager da selv morgenandakten går skeis. Og du står der på badet og prøver å skifte sveis." Diktet på radioen traff meg og min situasjon altfor godt. En så tydelig profeti burde sendt meg tilbake til senga, men det spørs om sjefen hadde godtatt unnskyldningen om at jeg ikke kunne komme på jobb fordi radioen sa jeg ville få en dårlig dag.

Ting hadde begynt å gå galt ved frokostbordet. Kaffekoppen hadde veltet, og ungene hadde gjort narr av meg. Morsomt når pappa søler. Nå stod jeg på badet, hadde temmet håret, og skulle pusse tennene. Det er mulig at feil valg av tannkrem var grunnen. Jeg velger å tro det. At det å bruke ungenes tuttifruttitannkrem gjorde meg uoppmerksom på lekebilen bak meg. Jeg tråkket selvfølgelig på den, og ble sendt ut i et fint svev. I lufta tenkte jeg at dette var urimelig. Dette skjer bare på film. Og da helst på bananskall. Ut gjennom vinduet så jeg at naboen hadde startet traktorklipperen. Idiotnabo. Klipper plenen i mars! På den andre siden av veien stod Audien til Sørensen og putret på tomgang. Nok en idiot. Den skal vel stå slik en halvtime for å bli god og varm. Hva med en ekstra genser i stedet?

Rett før bakhodet mitt traff kanten på badekaret, la jeg merke til at de svarte soppflekkene i taket hadde vokst seg større. Jeg hadde pusset opp badet sjøl, og var rimelig stolt. Nå var det vel på tide å bite i seg stoltheten og bestille en håndverker. Så ble det helt svart.

Da jeg åpnet øynene, så jeg fortsatt svarte flekker, men det ante meg at dette ikke var soppen i taket. Flekkene endret formasjon og blinket. Tror det var SOS.

Ole Ørjan Hov