• Innledning

• Bakgrunn

• Saksbe-handling

• Samarbeidet med Høgskulen i Volda

• Eksamens-oppgavene

• Eksamen 1

• Eksamen 2

• Sensur

• Spørreunder-søkelse

• Noen elevreak-sjoner

• Foreldre-reaksjoner

• Høgskulen i Volda

• Opp-summering
  

Oppsummering

IKT i norsk utdanning –  Årsplan for 2002: 

Nye eksamens- og vurderingsformer må utvikles som et viktig bidrag til en vellykket implementering og bruk av IKT i utdanningen. Både den løpende vurderingen og sluttevalueringen må rette seg mot den virkeligheten eleven/lærlingen/studenten møter og erfarer i læringssituasjonen. IKT i utdanningen nødvendiggjør en gjennomgang av både vurderingsgrunnlag og vurderingsformer i utdanningen. Målet er å ta IKT i bruk ved eksamen våren 2004.

Digitale læremidler skal være et tilbud både for skoleeier og for brukere. De skal både komplettere tradisjonelle læremidler, som læreboka, og de skal være et reelt alternativ. Digitale læremidler skal gi både skoleiere og brukere rimeligere og mer fleksible læremidler som bedre legger til rette for den enkeltes behov, og fører til bedre læring.

1. Vi mener vi har gjennomført to eksamener der IKT har vært brukt som noe langt mer enn PC som skriveredskap.  Her har samarbeid, kommunikasjon, informasjonsinnhenting og kritisk bearbeiding av informasjon stått sentralt.
    
2. Vi har gjennomført prosessorientert skriving med digital tilbakemelding.  Lenker til nettressurser, ordlister og andre kilder (digitale læremidler) har vært brukt flittig i skriveprosessene.
    
3. Læringsverktøyet PedIt fungerte godt under hele eksamen.
    
4. Ressurssidene lettet lærernes responsarbeid betydelig.
    
5. Hvis en skal legge likhetsprinsippet til grunn når det gjelder karaktersetting, mener vi at elevene våre hadde bedre arbeidsvilkår enn det som er vanlig i grunnskolen.  Dette bør ikke bli hovedsaken.   Vi tror denne eksamensformen er framtidsrettet og vil hevde at den fremmer læring og motiverer elevene til ekstra innsats.
    
6. Det bør utarbeides egne vurderingskriterier for slike eksamener.  Hele skriveprosessen bør evalueres.  Det som blir vurdert, blir vektlagt.
   Blant annet bør en se på følgende:
    
   1. Kvaliteten på respons til medelev
       
   2. I hvilken grad reflekterer eleven over tilbakemeldinger han/hun har fått fra lærer og medelev
       
7. Slike eksamener kan gjennomføres både hjemme og på skolen.  Dette vil lette presset på kommuner som ikke har tilstrekkelig med maskinvare til å gjennomføre eksamen.
    
8. Lærerrespons under eksamen er uvanlig.  Hvis målet er å fremme læring, ser vi ingen betenkeligheter med en slik praksis.  Vi viser her til "I første rekke - NOU 2003:16 "
   
   "Vurdering som bidrar til å vise vei og motivere til videre læring, er viktig for å oppnå gode læringsresultater. Dette synspunktet kan derfor komme i konflikt med dagens formelle vurderingssystem, der det legges størst vekt på den avsluttende vurderingen."
   
   Vi finner grunn til å minne om at det er vanlig å ha veileder når en skriver oppgave på hovedfagsnivå. 
   
   Det hadde vært en fordel om responsen til denne elevgruppa hadde vært fordelt på tre lærere.  Dette kan ordnes ved at lærere fra andre trinn på ungdomsskolen trekkes inn.
    
9. De som skal samarbeide på eksamen, bør ha øvd på dette på forhånd.  Det er en fordel å bruke faste grupper i 10. klasse.  To elever i hver gruppe er nok.
    
10. Når en bruker læringsverktøy ,slik vi har gjort det under denne prøven, kan alt sensorarbeid skje digitalt.
     
11. I evalueringa av eksamen har tre av fire elever vurdert bruken av MSN Messinger som viktig.  Til nå har Globalskolen lagt størst vekt på asynkron kommunikasjon.  I framtida bør synkront samarbeid få større vekt.
     
12. Arbeid med tekst krever tid.  Forfattere bruker gjerne et år på ei bok. Før ei bok blir gitt ut, har forlag og konsulenter hatt flere runder før endelig manuskript godkjennes. -I arbeidslivet legges det større og større vekt på team-samarbeid. 
    Skriveprosesser bør etter vårt syn ikke vare mindre enn tre dager. 
    
     Dagens eksamensordning i norsk er moden for en kraftig revisjon.
     
    1. Vi finner Læringssenteret rundskriv om PC ved skriftlig eksamen i norsk lite tilfredsstillende.  Dette er langt fra "en vellykket implementering av IKT i utdanningen", slik "IKT i norsk utdanning –  Årsplan for 2002" legger opp til.  IKT er mye mer enn PC som skriveredskap.
        
    2. Respons på skriftlig eksamen i norsk bør være skriftlig.  Både elever og lærer bør for eksempel kunne gi lenker til relevante nettressurser.
        
    3. Eksamen skal avvikles innenfor et avtalt tidsrom, men det bør ikke legges begrensninger på hvor mye tid elevene bruker på oppgavene innenfor tidsressursen som er satt av.
        
    4. Norskeksamen med ITK bør ta utgangspunkt i nettressurser.  Slike nettsider er billige å utvikle, og de er vesentlig enklere å vedlikehold enn trykksaker.
        
    5. Høgskoler kan med fordel trekkes inn i arbeidet med å utvikle nettressurser. 
        
13. Mappevurdering kan være et godt alternativ til denne eksamensformen.  I 10. klasse har vi gjennomført seks skriveprosesser.  Disse er dokumentert i nettbaserte samarbeidsrom.  Eksterne sensorer kan vurdere et utvalg av slike skriveprosesser.  Eleven kan også velge ut arbeider fra tidligere år og ta disse med i mappeporteføljen. En muntlig eksamen kan bestå i å "forsvare" mappa si.
    
    Kanskje kan skoler settes sammen og vurdere hverandres skriveprosesser?  Det trenger ikke føre til mye ekstraarbeid, for mappevurdering er jo en alminnelig vurderingsform allerede.  Her handler det heller om å bytte jobb i en periode. 
     
14. Samarbeidet med Høgskulen i Volda har fungert godt.  Dette har vært en vinn-vinn-relasjon for alle parter i samarbeidet. Les Pål Hamre sitt innlegg på Pluto-samling i Volda.
     

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |