Påsken - kirkens eldste fest.
  Påsken er kirkens eldste fest. Påsken er årets liturgiske sentrum. Dette gjelder både den katolske og den ortodokse kirke.

Opprinnelig begynte påskefesten langfredag og ble avsluttet med påskedag. Første del av festen var preget av bot, annen del av jubel. Hovedfesten ble feiret påskenatt og betegnet vendepunktet - fra sorg til glede. Påskemorgens messe var innledningen til en femti dager lang festtid: påsketiden. Etter hvert begynte man også å legge mer vekt på forberedelsen til festen, dermed fikk man fastetiden.

Liturgien - i den ortodokse og katolske kirken

Den umiddelbare forberedelse til påskefeiringen er den stille uke, som begynner med palmesøndag. Da innledes den historiske beretning om vår Herres siste dager. Da begynner også det vi kan kalle den "illustrerte liturgi".

Messen innledes med en prosesjon til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Det var et seiersinntog der mengden hilste Ham som Messias, Guds utvalgte. Før sin lidelse og død gjør Jesus en profetisk handling som varsler Hans seier, og vi hyller Ham som Messias, Han som kommer i Herrens navn. Den uke vi da går inn i, står i korsets tegn. Selve messen er konsentrert om Kristi lidelse.

De tre følgende dager i den stille uke konsentrerer oppmerksomheten om Kristus og Hans lidelse. Lesningenen i dagene før skjærtorsdag er hentet fra Jesaja, og handler om Herrens tjener, mens evangeliene beretter om hendelsene umiddelbart før påske: Jesus blir salvet til sin gravferd, Judas forbereder sitt forræderi. Alt er preget av bot og sorg, fastetidens fiolett blir enda dypere disse dagene.